ta del 3/2015

Magasinet for Delta#3 | oktober 2015 | 67. årgang

Fra håndverker til helsefagarbeider

side 32side 32

Delta til fjells

Tillitsverv ga karriereløft

Å være transperson på jobb

side 10

side 4

side 38

InnholdTa del nr. 3, oktober 2015

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | TELEFON 02125

KON TOR Lakkegata 23, Oslo | N ETT tadel.no

U TGI V ER Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Opplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 24. september 2015

DESIGN Katinka Odner, Itera | TRYK K Ålgård Offset | FORSIDEFOTO Delta i

Lom, Vågå og Sel på sommerens fjelltur i Jotunheimen. Foto: Privat

R EDA KTØR

Audun Hopland [email protected] EDA KSJONSSEK R ETÆR

Siv M. Bjelland [email protected]

JOU R NA LIST I DETTE N UM M ER

Gunhild Lervåg [email protected]

₄

₇

₈

₁₀

₁₈

₂₂

₂₄

₂₆

₃₄

₃₆

₂₉

₃₀

₃₂

Fra håndverker til helsefagarbeider

Deltalederen

Skatteoppkrevere seiret

Fra tillitsverv til karriereløft

Glimt fra årets Deltauke

Småprat og alvor i Arendal

Shabana Rehman pekte på de unge

Nettverk Sørvest: Tips og råd om kommunikasjon

Nettverk Sørvest: Vikingånd i Ravnafloke

Nettverk Innlandet: Faglig påfyll

Til fjells med medlemmene

Homplands frispark: Ansvaret ligg ein annan stad

Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeids-liv, likestilling og diskriminering, pensjon

₂₂

₁₈

₂₄

₁₀

«En båt på Atlanteren gikk på grunn sprang lekk/ Men det var ingen nordmenn som ble vekk/En annen gikk ned med både mus og mann/ Men alle nordmenn sto på land.»

Andre vers i Tramteaterets sang «Ingen nordmenn med» er ord vi kjenner fra nyhetene når ulykker og katastrofer rammer ute i verden. Når hundre mennesker drukner i Middelhavet er det for fjernt til at det angår oss umiddelbart, så lenge de ikke er nordmenn. Hvilket ansvar skal vi ta for at de i flukt drar ut på havet i dårlige gummibåter?

Norge holdt seg unna krigen i Irak i 2003. I mars 2007 frigjorde USAs forsvarsdepartement en rapport som bekreftet at amerikansk etterretning ikke hadde bevis for masseødeleggelsesvåpen i Irak. Et forvitret Irak er en del av bakteppet for at Den islamske staten (IS) kontrollerer store deler av Irak, Syria og Libya.

Norge har også deltatt i krig i Afghanistan og Libya med begrunnelsen om å oppnå demokrati. Trolig har det også vært vikarierende motiver for krigshandlingene – kontroll over naturressurser kan også ha vært et motiv.

I 2011 slapp seks norske F16-fly 600 bomber over Libya. Diktatoren Gaddafi, ble drept. EUs grensepoliti, Frontex, mener at opptil en million mennesker vil reise ut fra det nå borgerkrigsherjede Libya i løpet av 2015.

I Syria er konflikten nå i sitt femte år. Behovet for hjelp øker. Flyktningene har forlatt alt de eier og har.

Tyrkia, Jordan og Libanon har til sammen tatt imot fire millioner flyktninger. De mener at nå må landene i Vesten ta imot flere. Det virker smålig av Norge å ta

imot 8.000 over en tre års periode, slik alle partiene unntatt SV og Frp ble enige om i juni. Øst- og sentral-europeiske land stritter imot. De rike landene på den arabiske halvøya tar ikke imot flyktninger. Storbritannia, som står utenfor Schengen, vil ta imot 20.000 flyktninger de neste fem årene.

Tyskland har tatt imot hundretusener og regner med 800.000 asylsøknader, men har nå innført grense kontroll for å hindre kaos. Sverige vil ta imot 100.000. Det finnes grenser for hvor mange som kan komme inn på kort tid når det ikke er klart hvor de skal bo og integreres i våre vestlige samfunn. De som har beskyttelses behov må prioriteres.

Skeptikere advarte før bombingen i Libya i 2011 mot at et angrep kunne dele landet, gi makt til radikale islamister og skape en humanitær katastrofe som var større enn den angrepet var ment å hindre.

Hvis et lite barn holder på å drukne på bade-stranden, i en elv eller i et tjern, står du da stille og ser på at det drukner? Nei, alle vil gjøre det de kan for å redde barnet. Da skyskraperne i New York raste sammen løp brannmennene inn og mange av dem døde i forsøket på å redde mennesker. Å redde millioner er ikke lett. Vi kjenner dem ikke. Men bildet av den den lille gutten som lå død på stranden stakk i hjertet og holdninger endret seg brått.

Min historielærer sa ofte at det eneste menneskene lærer av historien er at de ikke lærer noe av historien. Mennesker har til alle tider flyktet fra fare, krig, sult og katastrofer. Nå er alt kommet oss nærmere.

— Nå er alt kommet oss nærmere.

Redde våre medmennesker

3 | ta del oktober 2015 | flyktningestrømmen

lederAudun Hopland

Da Bjørn Nipedal ble

arbeids ledig etter 40 år som

hånd verker, tok han sin første

vakt på bolig og ble helt solgt.

Som ufaglært fikk han ikke

fast stilling. Da utdannet

han seg til helse fag arbeider.

Med hjelp fra Delta fikk han

også stor nok stilling.

nyheter

Fikk stor nok stilling med Deltas hjelp

i løpet av 40 år som tømrer, modellsnekker og bøkker, har Bjørn Nipedal (61) vært med på mange opp- og nedturer i ulike bransjer og bedrifter. Han har vært modellsnekker på Nylands verksted, i dag Aker brygge, han har som bøkker bygd og vedlikeholdt eikefat for Vinmonopolet, og avsluttet snekker-karrieren i båtbransjen i Arendal. Da det ble dårlige tider for båtbransjen, måtte han finne seg noe annet å gjøre.

Han kjente at han hadde fått nok av snekring og kulde, og var åpen for noe nytt. Men hva? En venn av kona foreslo at han skulle ta en prøvevakt på Jovanntunet, som er en bolig for mennesker med spesielle behov.

– Jeg tok en vakt og var solgt. Jeg kjente at denne gruppa ville jeg jobbe med, sier Nipedal.

Bjørn Nipedal blir rørt når han forteller om jobben sin som helsefagarbeider på Jovanntunet i Arendal.

– Det gir så mye å jobbe med denne gruppa. Det er godt å kunne hjelpe. Det er gøy når vi finner tonen og gir så mye når du mestrer det. Jobben min er å være et medmenneske, sier han.

Måtte ta utdanningNipedal fikk et vikariat på 21 prosent ved boligen og tok i tillegg vakter både der og fire andre steder for å få det til å gå rundt. Han spurte lederen sin hva som måtte til for at han skulle få fast jobb på Jovanntunet. «Du må utdanne deg til helsefagarbeider», var svaret.

57 år gammel gikk Bjørn Nipedal i gang med en ny utdanning. Fra før hadde han fagbrev som modellsnekker og to svennebrev som tømrer og bøkker.

Nipedal likte å lære om hvordan kroppen virker, men å ta ny utdanning var tungt også økonomisk. Han gikk på skole på dagen, og tok vakter på fem ulike steder om kvelden.

4 | ta del oktober 2015 | rett til utvidet stilling

¡ Gunhild Lervåg Ç Arendal

21. mai 2014 fikk han fagbrevet som helsefagarbeider. Samme dag lå det et stor konvolutt fra Arendal kommune i postkassa. Det var en invitasjon til et introduksjonskurs for pensjonstilværelsen. Kommunen ville forberede ansatte på overgangen til livet som pensjonist.

– Det var merkelig å få invitasjonen samme dag som jeg fullførte utdanningen, ler Nipedal.

Fikk hjelp fra DeltaSom helsefagarbeider fikk Nipedal 60 prosent fast stilling på Jovanntunet og måtte fortsette å spe på med ekstravakter. Nipedal er medlem i Delta fordi han hadde fått det anbefalt av en kollega, og tok kontakt med hovedtillitsvalgt i Arendal, Cathrine Berge, for å få hjelp til å få større stilling.

Alle som er fast ansatt i en deltidsstilling og som kan doku-mentere at de det siste året har jobbet mer enn den faste stillingen, kan søke om fast stilling tilsvarende den faktiske arbeidstida de siste tolv måneden.

Deltas hovedtillitsvalgt i Arendal hjalp Nipedal med å samle dokumentasjon på hvor mye han har jobbet. Hun hjalp

ham også med å søke.Nipedal krevde å få 85 prosent stilling, og på vårparten

fikk han innvilget kravet.– 85 prosent stilling er nok. Å få så stor stilling ved ett

arbeidssted har betydd veldig mye. Jeg kan roe ned. Det er stressende å ha så mange arbeidsplasser samtidig som det jeg har hatt. Delta har gjort mye for meg. Jeg har fått god hjelp med en gang jeg har bedt om det.

Siden nyttår har Delta jobbet målrettet med å hjelpe flere til å få større stillinger, og har hjulpet minst 100 over i større stillinger.

Nipedal anbefaler flere menn å velge helse- og omsorgsyrker.– Jeg skulle gjerne fått tips om dette yrket i tidlig alder. Det

falt meg ikke inn at jeg kunne velge noe sånt. Jeg ble rådet til å bli tømrer og snekker. Det har vært en morsom reise å gå fra å være håndverker til å bli helsefagarbeider. Det har jeg ikke angret på en dag, sier Nipedal.

Helsefagarbeider Bjørn Nipedal har fått hjelp av Delta til å få økt stillingen sin. Nå slipper han å ta vakter på flere arbeidsplasser og kan konsentrere seg om å gjøre en god jobb på en bolig for mennes-ker med spesielle behov. Her trives han veldig godt. Foto: Gunhild Lervåg



nyheter

ETTÅRSREGELEN

Vilkår:• Du har arbeidet utover avtalt arbeids-

tid de siste 12 måneder, såkalt mer arbeid.

• Dette merarbeidet har vært ekstra-vakter. Avtalt merarbeid gjennom utvidelse av stillingen gjennom en mid-lertidig arbeidsavtale, teller ikke med.

• Merarbeidet har vært «jevnlig». Dette betyr at det har vært av et visst omfang og en viss hyppighet. Arbeid kun ved ferieavvikling eller isolerte arbeidstopper er ikke tilstrekkelig. Det er imidlertid ikke et krav at arbei-det har vært likt fordelt over de siste 12 månedene.

Hva oppnår du?Rett til fast stilling tilsvarende den fak-tiske arbeidstiden siste 12 måneder.

I utgangspunktet ansettelse på samme arbeidssted og med samme arbeidstid som du har arbeidet de siste 12 månedene.

Hva kan du gjøre?• Finn fram timelister og lønnsslipper

som dokumentasjon. Regn ut hva den konkrete stillingsprosenten har vært.

• Lever skriftlig krav til arbeidsgiver om fast stilling tilsvarende det du faktisk har arbeidet.

• 12-månedersperioden regnes bakover i tid fra du framsetter kravet.

• Behovet for merarbeid må fortsatt være tilstede når kravet framsettes.

• Din og arbeidsgivers dokumen tasjon vil sammen danne grunnlag for å bestemme ny stillingsprosent. Doku-menterer arbeidsgiver at det ikke lenger er behov, har du ikke krav på økt stilling. Dokumenterer arbeidsgiver at det ikke er behov for mer enn for eksempel halv-parten av kravet du har framsatt, så er det halvparten du har krav på.

• Er du medlem i Delta, kan du få hjelp til dette av din tillitsvalgte. Er du ikke medlem og trenger hjelp – meld deg inn i Delta!

Er du deltidsansatt og jobber mer enn den

faste stillingen din? Du kan ha rett på fast

ansettelse i hele stillingen.

Ønsker innspill fra

DEGNeste års lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør hvor man i prinsippet kan forhandle om alle bestemmelser i tariffavtalen. Innspill fra medlemmene vil være et viktig bidrag i de diskusjoner som skal gjennomføres i forkant av oppgjøret. Vi har utarbeidet et debatthefte som er lagt ut på delta.no. Debattheftet omtaler alle temaene

som kan bli aktuelle under neste års hovedoppgjør. Gå inn på Deltas hjemmeside (delta.no). Der vil det være mulighet for å komme med innspill på hva du synes Delta bør jobbe for.

Hilsen arbeidslivsavdelingen i Delta

Delta ønsker innspill til hovedoppgjørene i 2016.

delta-lederenErik Kollerud

Lokalvalget er over. Folket har sagt sitt i både kommune, fylke og kirke. Demokrati betyr folke-styre, og gjennom valg kan folket bestemme hvilken politikk og hvilke politikere de ønsker at skal styre.

Det menes mye av mange om hvem som er valgets vinnere og tapere. Lokale saker og lokale personer påvirker selvfølgelig et lokalvalg, så dette varierer. Likevel har nok sentrale tema som flyktningkrisen og klimautfordringene satt sitt preg på resultatet.

Noen velger også å tolke valgresultatet som et uttrykk for at regjeringspartiene ble straffet for at de har vært for lite ydmyke overfor folkets mening. Her siktes det blant annet til søndagsåpne butikker og endringene av arbeidsmiljøloven, som er møtt med massive protester fra organisasjoner med nærmere 1,5 millioner arbeidstakere i ryggen. Vi får håpe valgresultatet gjør inntrykk og at regjeringen blir mer lydhør heretter.

Under valgkampen la Delta vekt på politikernes rolle som arbeidsgivere. Slagordet var «Velg en god sjef!» Vi vil ha lokalpolitikere som forstår at de ansatte

er den desidert største ressursen, og at løsningen på velferdsutfordringene ligger i god forvaltning av denne ressursen. Det har vært fantastisk å følge lokale Delta-representanters innsats for å sette dette på dagsordenen. De har hengt opp plakater, hatt stands på torg og arbeidsplasser og gjennom-ført politikerdebatter. Delta har uten tvil satt sitt preg på valget og bidratt til at lokal politikere nå er mer bevisst sin arbeidsgiverrolle.

Nå fortsetter vi innsatsen for å øke politikeres forståelse av betydningen av å forvalte samfunnets menneskelige ressurser på en best mulig måte. Mangel på arbeidskraft i offentlig sektor, overgang til en mindre oljeavhengig økonomi, bruk av tekno-logi, klimaendringer og økt globalisering må møtes med god ledelse og mobilisering av det norske folk. Samarbeidsmodellen mellom partene i arbeidsli-vet må brukes for alt den er verdt, både lokalt og sentralt. Det handler om å mobilisere de menneske-lige ressursene for framtiden. — Delta har

uten tvil satt sitt preg på valget og bidratt til at lokal politikere nå er mer bevisst sin arbeidsgiverrolle.

Valg for framtiden

7 | ta del oktober 2015 | deltalederen

lite å vinne på omlegging

– Ørsmå endringer i oppkrevings-graden skal til før de 370 millionene som Jensen trodde hun kunne spare blir til tap. Vinningen går opp i spin-ningen, sier Lasse Hunsrød. Han er kemner i Bergen og leder fagutvalget skatt og innfordring i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund.

Finansminister Siv Jensen har argumentert for at nærheten til dem som kontrolleres er et godt argument for å sentralisere. Hun har trodd på innsparinger på 370 millioner kroner årlig og har sagt vi kan bruke pengene på flere lærere og hjelpepleiere, ikke på skattebyråkrater.

Kommunene har vist seg å være hårfint mer effektive enn staten når det gjelder oppkreving. Kom-munene krever inn 99,8 prosent av arbeidsgiveravgiften, mens staten greier å kreve inn 99,4 prosent av momsen ifølge beregninger fra Finansdepartementet.

— Regjering og Storting har fått beskjed om hvorfor dagens ordning er best.

per kollstrøm, kemner i ringsaker kommune

nyheter

Massiv motstand

8 | ta del oktober 2015 | kommunal skatteoppkreving

– jeg er svært fornøyd med at skatte oppkrevingen skal beholdes i kommunene. Det er den løsningen som udiskutabelt gir de beste resul-tatene, sier Per Kollstrøm. I Ringsaker kommune, som har om lag 34.000 inn-byggere, har han ansvaret for kemner-kontorets skatte avdeling, kommunal faktureringsavdeling samt merkantile funksjoner.

– Hvor viktig har det vært at så mange har vært imot overføringen til staten?

– Det har vært helt avgjørende at så mange instanser har vært imot statlig-gjøring av skatteoppkreveringen. Mot-standen har vært et tydelig signal om at dagens velfungerende ordning må fort-sette. Det har vært et stort engasjement i saken og både regjering og Storting har fått klare beskjeder om hvorfor dagens ordning må bestå, sier kemner Kollstrøm.

Kommunenes interesseorganisa-sjon KS, regjeringens to støttepartier Venstre, Krf og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har alle vært imot av å legge ned 288 kommunale oppkrevingskontorer og overføre alt til skatteetaten sentralt.

– Hva tror du har vært mest avgjø-rende for at overføringen ble stoppet?

– Den tydelige og massive motstanden mot statliggjøring har vært helt avgjø-rende. I tillegg har skatteoppkrevernes svært gode resultater vært avgjørende for sakens utfall. Mange har nok også stilt seg spørsmålet om hvorfor man

skal forandre på en ordning som ligger trygt forankret i kommunenes arbeids-hverdag. Det er mange nok utfordringer å håndtere andre steder i dagens sam-funn. Jeg tror også utredningen av skatte oppkreverfunksjonen, som lå til grunn for behandlingen i Stortinget, ble for enkel, ensidig, mangelfull og lettvint. I denne type utredning må man kunne forlange en analyse av både fordeler og ulemper, samt en langt bedre dokumen-tasjon av de påstander og meninger som framsettes. Utredningen var også dårlig «timet» i forhold til den kommende kommunereformen og framtidens opp-gavefordeling mellom stat og kommune.

– Hvilken nytte har du hatt av at Delta har engasjert seg i denne saken?

– Deltas klare og entydige holdning til at skatteoppkrevingen må forbli kommunal har vært et viktig bidrag i kampen mot regjeringens forslag. Delta har hele tiden bidratt med konstruktive argumenter imot statliggjøring. Det har vært svært viktig for sakens utfall at både Delta og andre fagforeninger har enga-sjert seg i saken og tatt et klart og tyde-lig standpunkt mot statliggjøring. Delta har gitt god informasjon til medlemmene mens saken har versert, sier kemner Per Kollstrøm.

En dårlig idé– Delta har hele tiden hevdet at statlig skatteoppkreving er en dårlig idé. Det er ikke nødvendig å risikere å ødelegge

noe som faglig fungerer svært godt, sier Delta-leder Erik Kollerud.

– Delta har påpekt at forslaget kom på et svært dårlig tidspunkt. Vi står foran en reform der det jobbes med å flytte oppgaver til kommunene. Jeg forutsetter nå at skatteoppkrevingen forblir kommunal. Forslaget om statlig-gjøring har kommet opp i flere runder og har blitt avvist hver gang. Vi er imidler-tid beredt om regjeringen likevel skulle prøve seg nok en gang, sier Kollerud.

Opposisjonspartiene mener det strider imot hensikten med kommune-reformen å ta oppkrevingen fra kom-munene. De har lyktes svært godt blant annet fordi nærhet til skatte-yterne bidrar til høy innkrevingsgrad, god service og effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll.

Stortingsflertallet avviste i juni i år regjeringens forslag

om å overføre skatte oppkrevingen fra kommunene til staten.

– Delta og andre fagforeningers engasje-ment har vært avgjørende for sakens utfall, sier kemner Per Kollstrøm. Foto: Audun Hopland

ga seier¡ Audun Hopland

9 | ta del oktober 2015 | kommunal skatteoppkreving

KARRIERETillitsvalgterfaring ga

reportasje

10 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

Dyktige tillitsvalgte er grunnmuren i Delta,

men mange vegrer seg for å påta seg ansvars fulle

verv. Vi har møtt noen som opplevde tillitsvalgt-

perioden som et vendepunkt i livet –

og ga et karriereløft.

¡ Siv M. Bjelland Ç Bergen

Bjørg Kårbø var konserntillitsvalgt i Bergen kommune i 14 år. Foto: Siv M. Bjelland

LØFTtillitsvalgt

Tillitsvalgt er en person valgt til tillits-kvinne eller tillitsmann av en gruppe for å være gruppens tals person. Per-sonen blir gjerne et binde ledd i kom-munikasjon mellom ulike nivåer i et hierarki. En tillitsvalgt er forventet å tale gruppens interesser, og fronte gruppen i situasjoner som krever for-handlinger.

Et system med bruk av tillitsvalgte er særlig innarbeidet i arbeidslivet. I den norske arbeidsmiljøloven forut-settes det flere steder at de ansatte skal være representert gjennom egne tillitsvalgte. Tariffavtaler mel-lom arbeidsgiver og arbeidstaker inneholder ofte særlige bestemmel-ser som skal verne den tillitsvalgte mot usaklig oppsigelse fra arbeids-giverens side. Den tillitsvalgte har i en slik avtale også plikt til å gjøre sitt beste for å bidra til et rolig og godt sam arbeid på arbeidsstedetKILDE: WIKIPEDIA – TILLITSMANNEN AV EINAR GERHARDSEN


Foto

: Siv

M. B

jella

nd

vi møter en blid og energisk Bjørg Kårbø på hennes kontor høyt oppe i etasjene i den karakteristiske høyblokka som huser Bergen rådhus ved Lille Lungårdsvannet.

Liten og uglesettKFO var en liten – og i visse kretser uglesett – arbeidstakerorganisasjon i Bergen på 1990-tallet. Bjørg Kårbø kom inn som hovedtillitsvalgt og ble tillits-valgt på heltid i 1994.

– Vi hadde ikke særlig mye inn flytelse. Sakene var allerede avgjort i personal-utvalg, forhandlinger og administrasjons-utvalg, da KFO kom inn i møtene, sier hun.

Veien var lang fra å representere et forbund som satt på gangen da beslut-ningene ble tatt, til å være likeverdig og nå jobbe for sine tidligere overordnede.

Å stå i KFO på den tiden var ingen spøk. For dem som frontet den ute

på arbeidsplassene var det ganske tøft. Medlemmer flere steder følte seg trakassert. De ble behandlet dårlig.

– De som jobbet ute i bydelene var i hverdagen. De skulle tørre å fronte de tillitsvalgte fra andre organisasjoner, sier hun.

Trigget kamplystenLO-forbundene beskyldte KFO den gan-gen for å være medløper for arbeids-giver, og uvillig til å streike. Hvis du ikke var sammen med flere fra samme arbeidsplass om å melde deg inn i KFO, var det vanskelig.

– Før min tid hadde du trøbbel med å få jobb i kommunen hvis du hadde vært KFO-organisert.

Hun opplevde en arroganse som gjorde henne frustrert. Men hun ga ikke opp.

– Jeg er ganske sta. Jeg tenkte: En dag skal vi få en annen posisjon.

Å ha et vanskelig utgangspunkt, trigget kamplysten – en kamp for å få bli inkludert i det gode selskap. Nå sam-arbeider alle organisasjonene, de finner løsninger sammen og har et godt klima.

– Vi så hvor mye det ga å sam arbeide, sier hun.

Taklet vanskelige situasjoner med roBjørg Kårbø sto støtt og bidro vesentlig til denne utviklingen. At hun skulle spille en slik rolle var ikke noe som kunne forutsees, i hvert fall ikke av henne selv.

– Jeg tenkte at jeg kunne aldri være tillitsvalgt, jeg er egentlig ganske sjenert, sier Kårbø.

Som plasstillitsvalgt for aktivitørene i Åsane bydel oppdaget hun en nyttig egenskap hos seg selv. I møtene med en vanskelig sjef oppdaget hun at hun taklet vanskelige situasjoner.

– Det var en læring for meg å opp-dage at han ble frustrert av at jeg var rolig, sier Kårbø.

Personlig støtte avgjørendeHun ville det egentlig ikke, men sa ja – og ble innstilt. Da hun ble valgt til hoved-tillitsvalgt for KFO i Bergen kommune i 1994 ble hun leder av et tillitsvalgtkorps på 60–70 personer. Bak seg hadde hun noen år i utvalget av tillitsvalgte for KFO i Åsane bydel i Bergen, og erfaring som plasstillitsvalgt. Etter hvert møtte hun også i fylkesstyret til KFO i Hordaland sammen med fylkets fremste tillitsvalgte.

– Første gang jeg var på fylkesstyre-møte følte jeg meg dønn alene, sier hun.

Kårbø savnet en fadderordning, da hun var ny.

– Ta vare på nye tillitsvalgte oppfor-drer hun.

Kårbø hadde sin arbeidsplass på regionskontoret. Hun sier hun var helt avhengig av den støtten og diskusjons-partneren i det daglige. Tillitsvalgte

Havnet høyt opp i rådhuset

Etter fjorten år som tillitsvalgt på heltid, fikk aktivitør

Bjørg Kårbø (60) jobben hun søkte på som HR-rådgiver –

og et solid karriereløft.


INTERVJU

Navn: Bjørg Kårbø

Alder: 60 år

Stilling: Rådgiver HR-seksjonen, Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap, Bergen kommune

Utdanning: Aktivitør

Bosted: Bergen

vn: Bjørg Kårbø

reportasje

— Jeg ville slett ikke være tillitsvalgt

bjørg kårbø

kan ofte avtaleverket bedre enn admi-nistrasjonen. Hun mener det tar to-tre år, kanskje fire, å bli en god tillitsvalgt.

– Personlig støtte i det daglige er nødvendig, særlig når du er ny. Jeg kunne ikke vært en god tillitsvalgt uten.

Hadde ingen karrierestrategiKårbø beskriver seg selv som enga-sjert, grundig og saklig. Evne til å lytte, å være løsningsorientert og å tenke helhet er de egenskapene hun som tillits valgt har hatt mest bruk for.

De fjorten årene som heltids kon-serntillitsvalgt har utvilsomt gitt en kompetanseheving som er både unik og bred. Kårbø er ikke i tvil om at det er erfaringene fra tillitsvalgtrollen som har gjort henne kvalifisert for jobben hun har nå. På veien dit har hun brukt tid for å få gjennomslag, prioritert å forberede seg godt og lagt vekt på å lytte og være åpen for å se etter løs-

ninger. Hun har vært villig til å inngå kompromisser. Det tror hun har bidratt til å åpne for nye karrieremuligheter for henne. Men, hun understreker:

– Jeg har aldri jobbet for å komme dit jeg er nå.

Like fullt, det avtegner seg et bilde av en person som er i stand til å stå løpet ut og gjøre det situasjonen krever, selv de oppgavene man ikke liker så godt.

Likte forhandlinger bestForhandlinger var det Kårbø likte best og verving var nok det hun likte minst.

Selv da KFO slet som verst under LO-forbundenes sterke dominans, følte Kårbø seg aldri underlegen i møte med arbeidsgiver. Hun likte å forhandle og følte at hun mestret det. Omdømmet til forbundet sentralt er mindre viktig, hvis du lykkes med å gjøre en god jobb lokalt, slik hun opplevde det.

– Å ha gode tillitsvalgte gjør det

lettere å få medlemmer. Det ryktes fort når en organisasjon har gode til-litsvalgte, sier Kårbø.

Å drive med verving derimot, det synes hun ikke hun mestret.

– Å stå på stand for å verve synes jeg er krevende. Jeg ønsket at de skulle melde seg inn fordi vi gjorde en god jobb, sier hun.

En stor likestillingseierÅ jobbe for likestilling har vært en viktig motivasjon for Kårbø. Den enkeltsaken hun regner som sin største seier gjelder en lokal særavtale som tilgodeså mann-lige arbeidstakere, men ikke kvinnelige. De sendte avtalen til likestillingsombu-det, og fikk medhold. Kommunen måtte dermed endre avtalen fordi den var i strid med likestillingsloven.

– En stor seier! Det var fantastisk å få den avtalen!

Hverdagen som tillitsvalgt handler


Bjørg Kårbø er 100 prosent sikker på at erfaringene som tillitsvalgt er årsaken til at hun har den jobben hun har nå. Foto: Siv M. Bjelland

— Følelsen av å bli holdt uten-for bare fordi man var liten, tente en kamp gnist i meg.

bjørg kårbø

¡ Siv M. Bjelland Ç Bergen


likevel mer om gå de små stegene, å ta ett og ett skritt i forhandlinger.

– Jeg samler ikke på nederlag, men selvsagt var det saker hvor jeg mislyktes.

En lang natt på rådhusetI lokale forhandlinger er det ikke mulig å få gjennomslag for alt. Det handler om å forstå spillet og å lære å prioritere.

– KFO ville i begynnelsen ikke prioritere en anbefalt strategi, sier Kårbø.

Første gang hun var med på lokale forhandlinger satt forhandlingsutvalget til KFO en hel natt uten å bli kalt inn til et eneste møte. De hadde ikke engang mat med seg.

– En rar opplevelse!Hun forklarer at dette var en taktikk

fra arbeidsgiver for å få KFO til å skjønne at de måtte sette opp priori-terte lønnskrav på sine medlemmer.

– Neste gang prioriterte vi. Arbeids-giver har et ønske om å komme i mål og lytte til våre prioriteringer, sier hun.

Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere må til for å få gode løsninger, dette er Kårbø opptatt av.

Gissel eller påvirker?– Opplevde du som tillitsvalgt deg som gissel eller påvirker?

– Jeg tror du som tillitsvalgt har mer makt enn du er klar over, men du må gripe mulighetene når de er der. Man får seg forelagt det som oppleves som en ferdig sak noen ganger, men å komme med innspill er viktig.

At dyktige tillitsvalgte er med på å skape gode tjenester er hun overbevist om.

– God samhandling sikrer gode tjenester i kommunen.

Nederlaget åpnet en ny dørI 2007 hadde Kårbø sittet som heltids-tillitsvalgt i 14 år. De siste fire årene satt hun også i ledelsen av Delta, som representant for sin region i hoved-styret. Hun var 52 år.

– Jeg hadde en alder som tilsa at hvis jeg ikke ga meg måtte jeg stå livet ut. Etter en ny fireårs periode ville det være vanskeligere å få jobb.

Hun visste at hun hadde dyktige folk til å steppe inn, med Linda Lohne som arvtaker.

– Det var på tide og en gjennomtenkt avgjørelse.

I 2007 hadde Kårbø også sagt ja til å stille til valg i toppledelsen i Delta. Hvis hun hadde blitt valgt ville hun hatt full stilling og arbeidssted i Oslo i fire nye år.

– Jeg ble ikke valgt. Det var tøft, men hvis jeg hadde blitt valgt ville jeg også

vært i samme situasjon fire år senere. Som heltidstillitsvalgt har man

permisjon fra sin ordinære stilling stilling i kommunen. Når du går ut av vervet er det kommunens oppgave å finne passende oppgaver.

– Jeg var litt heldig. Daværende kom-munaldirektør, som også var personal-sjef, trengte hjelp på personalsiden. Jeg ble bedt om å bistå henne, sier Kårbø.

Senere ble hun spurt om å jobbe i HR-seksjonen i kommunen.

Tillitsvervet ble karrierevei Kårbø jobber nå med ulike arbeids-oppgaver innenfor HR-feltet, blant annet med omstillinger – noen store prosesser som sentralavdelingen får ansvar for å håndtere. I forbindelse med omgjøring av en bedrift fra KF (kommunalt foretak) til AS (aksjeselskap) fikk de ansatte innvilget returrett innen en gitt tidsfrist til Bergen kommune. Cirka 40 med arbeidere valgte å returnere til kommunen, og måtte skaf-fes nytt arbeid.

– En ekstraordinær og stor oppgave, sier hun.

Kårbø ser erfaringene hun fikk som konserntillitsvalgt som helt avgjørende for at hun jobber der hun jobber nå.

– Det er 100 prosent sikkert at det er derfor jeg har den jobben jeg har. Erfa-ringene mine bruker jeg hele tiden, men kompetansen må hele tiden utvikles.

Nå er hun vanlig medlem. Med tiden fikk hun mange venner, som hun har tatt med seg videre. Da hun fylte 60 i vår inviterte hun venner og kolleger på fjelltur til Blåmannen i Bergen, med ser-vering av suppe til hele gjengen på Brus-hytten på Fløyen.

– Jeg har gode venner i Delta.

reportasje

— Jeg tror du som tillits-valgt har mer makt enn du er klar over

bjørg kårbø

KOLLEGER I RÅDHUSET I BERGEN: HR-rådgiver Bjørg Kårbø (t.v.) og spesial-rådgiver Ingvild Kvilekval (t.h.) møttes på hver sin side av forhandlingsbordet, men ble etterhvert gode kolleger - begge opptatt av likestilling. Foto: Siv M. Bjelland

KAN GI GODE RÅD: Jeg setter veldig pris på Bjørg Kårbø. Jeg diskuterer fortsatt ofte med henne. Hun kan gi meg gode råd på mange områder, sier Jan Håkon Holgernes, forhandlingssjef i Bergen kommune. Foto: Siv M. Bjelland


er verktøyet

SAM- ARBEID

– Det er ikke nok kun å være tillits-

valgt, du må vise at du kan bruke

det handlingsrommet du har til

beste for dem du representerer,

sier forhandlingssjefen i Bergen

kommune, Jan Håkon Holgernes.

de møt tes på hver sin side av forhandlings bordet. Forhandlingssjef Jan Håkon Holgernes og konserntil-litsvalgt for Delta og YS-K, Bjørg Kårbø, representerte ulike interesser men samarbeidet godt. Holgernes var forhandlings sjef i Bergen kommune fra 1996 og fram til høsten 2015.

Ønsket felles møterHolgernes endret på rutinene da han ble forhandlingssjef.

– Jeg ønsket felles møter med alle hovedsammenslut-ningene, at ikke de største kom først. Allerede tidlig i det arbeidet, som innebar større grad av åpenhet og kompe-

bergen kommune

Bergen er en kommune i Hordaland fylke. Administrasjonssenteret er i Bergen by, som er sete for fylkes-mannen og fylkesadministrasjonen i Hordaland fylkeskommune.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1972, da kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble slått sammen til stor-kommunen Bergen. Samtidig ble Bergen, som fram til da var et eget fylke, innlemmet i Hordaland fylkeskommune.

Kommunen er med 275 112 inn-byggere den nest mest folkerike i Norge.KILDE: WIKIPEDIA

Bjørgs Kårbøs

5 råd til tillitsvalgte 1. Grip sjansen hvis du får muligheten

2. Du må ha tid

3. Du må ha engasjement

4. Du kan få nyttig erfaring til å bygge karriere hvis du bruker tiden og griper muligheten

5. Vær aktiv! Bruk rådgiverne i Delta.

¡ Siv M. Bjelland

tansedeling på tvers av alle parter, hadde jeg mye med Bjørg Kårbø å gjøre på bakgrunn av hennes bidrag. Å være tillits-valgt er krevende. Å prøve å få både arbeids giver og tillits-valgte til å tenke fram felles løsninger, ikke bare framføre på forhånd etablerte oppfatninger, bør etter strebes. Bjørg Kårbø viste seg tidlig fram med slike holdninger og ble således en viktig bidragsyter for å etablere dette felles-opplegget, sier Holgernes.

Åpenhet og samtalerHan er opptatt av nytten av å kunne snakke uformelt, og

opplevde Kårbø som en av dem det var nyttig å ha også ufor-melle samtaler med.

– Vi fikk et felles tillitsforhold, og jeg opplevde aldri at det ble misbrukt. Jeg har alltid vært opptatt av åpenhet, at alle skal snakke sammen og å være tilstede og å høre på alle. Noen mennesker har en større trygghet til å spille ut meninger i felles møter. Andre snakker bedre i mindre møter, sier Holgernes.

Informasjons- og drøftingsmøter har vært felles for alle sammen slutningene. I lønnsforhandlingene forhandler Bergen fortsatt med hvert forbund, 31 fagforeninger.

– Delta er en interessant og nyttig samtalepartner, blant annet fordi de har medlemmer i alle typer virksomheter og med ulike utdanningsnivå, sier Holgernes.

– Er en tillitsvalgt gissel eller medspiller?– En tillitsvalgt må kunne være trygg på å få prøve tankene.

Jeg synes vi har kommet lenger når det gjelder å snakke om å være samarbeidspartner, heller enn motpart. Det er ikke tvil hos meg om at tillitsvalgte kan oppnå mer ved å samarbeide og diskutere åpent, enn ved å kun stå på sitt. Samarbeid er verktøyet, sier Holgernes.

Kan være karriererelevant Som forhandlingssjef, og nå som seniorrådgiver, jobber Holgernes nært med de tillitsvalgte. Han ser på tillitsvalgt erfaringen som relevant i mange administrative jobber. Å få en karriere utfra tillits valgterfaring krever også at muligheten kommer, og at man tar steget og søker og konkurrerer seg inn i den aktuelle jobben.

– I hennes tilfelle mener jeg tillitsvervet har vært avgjørende for hennes karriere. Hun utviklet seg veldig, og viste at hun hadde det formatet som skulle til, sier Holgernes om Bjørg Kårbø.

Han framhever hennes evne til å vinne bred tillit.– I en del viktige saker ønsker alle arbeidstakerorganisasjonene

å opptre samlet. Og da ble det ofte pekt på Bjørg Kårbø som fel-les talskvinne. Vi opplevde at hun hadde tillit fra alle, sier han.

Høsten 2015 har forhandlingssjef Jan Håkon Holgernes gått over i stilling som seniorrådgiver for å overlappe og dele kompetanse med sin etterfølger og lose vedkommende trygt inn i rollen, før han selv blir pensjonist til nyttår.

Han overlater for øvrig forhandlingslederstolen til en annen tidligere konserntillitsvalgt fra Utdanningsforbundet, som tiltrådte som forhandlingsleder 1. august.


— Vi må ikke mene det samme. Det er ikke noe problem å være saklig uenig.

jan håkon holgernes, forhandlingssjef i Bergen kommune

Inger Johanne Sætenes (53) Nåværende stilling: HR-rådgiver Helse Førde Tillitsvalgterfaring: Foretakstillitsvalgt for Delta ved Førde sentral-sjukehus i 10 år. Representant-skaps medlem i Delta i to perioder. Har tatt alt hun fikk tilbud om av kurs i regi av

Delta. Tillits valgt karrieren startet som lokallagsleder for Norsk helsesekretær forbund i mai 1998. I mai 2005 ble hun spurt om å stille som foretakstillitsvalgt. Bakgrunn og utdanning: Helsesekretær med 3-årig høyskole utdanning innen HR.

Marianne Merkesdal (52) Nåværende stilling: Leder for administrasjonen ved Voss gymnas, Hordaland fylkes-kommuneNåværende tillitsverv: Leder av kontrollutvalget i DeltaTillitsvalgterfaring: Organisasjonstillitsvalgt for KFO ved Hordaland fylkeskommune, hovedtillitsvalgt Hordaland fylkes-

kommune. Representant skapsmedlem i Delta. Bakgrunn: Konsulent ved Voss Husflidskule Hordaland fylkes-kommune fra 1998. Tok ved siden av jobb og tillitsverv fagbrev i kontorfag, ulike kurs i arbeidsrett, personal psykologi, offentlig saksbehandling, offentlig forvaltning og personalledelse.

På hvilken måte fikk du nytte av erfaringene du som tillitsvalgt?Å være tillitsvalgt er ikke beint fram. Du må ville noe og sette deg mål. Jeg har tatt alt av kurs i Delta. Du får mye «gratis» gjennom å være tillitsvalgt. Å ha noen rundt meg var det jeg savnet mest. De andre organisasjonene satt på samme plass, men jeg savnet kolleger (som jeg ikke konkurrerte med) å diskutere med. Jeg følte meg ofte alene i Førde, rådgiverne mine satt i Bergen. Vi kommuniserte stort sett på telefon og epost.

Hvilke egenskaper er nyttige for en tillitsvalgt?Å være nysgjerrig og interessert i hva som skjer på arbeidsplassen din, og å ønske å være med å bidra til utvikling. Du må tro på at du kan bidra til at ting blir bedre.

Hvilke egenskaper har du fått bruk for?Jeg er glad i mennesker, ønsker utvikling og tror på rettferdighet. Å være åpen for endring og å ønske være med å påvirke, å være «det det skjer» har vært nyttig for meg. Dette var ikke tanker jeg hadde da jeg ble kastet inn i det. I ettertid har jeg mange ganger tenkt at jeg ikke forsto hva jeg sa ja til. Mye måtte læres. Jeg hadde ikke store motforestillinger. Jeg var klar for nye utfordringer.

Hvilke positive erfaringer sitter du igjen med?Det var virkelig en reise for meg. Jeg kan ikke si at det var noe negativt. Jeg ville ikke vært de to årene foruten! De tillitsvalgte hos oss har vært fullt ut aksepterte. Det har vært utfordringer, men med hånda på hjertet er det erfaringer jeg nyter godt av. Jeg opplevde at jeg fikk respekt. Jeg får fortsatt tilbakemeldinger om at jeg er savnet. Det forteller meg at jeg var på rett spor. Jeg sitter igjen med masse gode opplevelser etter møter med fine personer som har vært med å forme meg.

Hvis jeg skal si noe negativt må det være at du som tillitsvalgt blir litt dratt i alle retninger og skal representere flere interesser.

Opplevde du at erfaringene fikk betydning for jobbmuligheter senere?Gjennom tillitsvalgtvervet så jeg at HR-faget interesserte meg. De siste sju årene i studerte jeg ved siden av vervet. Arbeidsgiver opp-daget det og det ga meg mulighet til å jobbe med noe jeg ville. Vi som var frikjøpt hadde medarbeidersamtaler med HR-direktøren, der veien videre var tema. Du kan ikke sitte som foretakstillitsvalgt resten av livet. Vervet har absolutt gitt meg jobbmuligheter.

Hvordan var omstendighetene da du sluttet som tillitsvalgt?Forrige periode sa jeg ja til en periode til, og sa jeg at jeg ikke kom til å stille til valg igjen, da perioden var over. Derfra skjedde alt fort. Det ble en ledig stilling i HR-avdelingen, som jeg fikk beskjed om å søke på. Jeg søkte på vanlig måte, og fikk jobben. Det var i 2014.

17 | ta del oktober 2015 | tillitsverv og karriere

Hvilke egenskaper opplevde du som nyttige da du var tillitsvalgt?Å lytte, å være rolig og å være ryddig. Det er ofte lurt å kjenne til alle sakens fakta. Samtidig er det viktig å forholde seg til det som blir bestemt, og å være ryddig i omgang med andre.

Hadde du motforestillinger mot å bli tillitsvalgt? I så fall hvilke?Jeg var inne i en periode der jeg ønsket litt nye utfor-dringer. Det å være tillitsvalgt virket for meg som spennende, utfordrende og lærerikt. Det var også litt skremmende med mye nytt, og jeg var spent på om jeg ville klare å gjøre en god nok jobb.

Hvilke positive erfaringer du sitter igjen med?Jeg ble kjent med arbeidsplassen min på en helt annen måte. Hordaland fylkeskommune er stort, og det var veldig lærerikt for en som hadde arbeids-plassen sin ved en skole på Voss, å få være med ved fylkeshuset i Bergen og delta i de politiske og administrative prosessene som går forut for mange beslutninger, og som har innvirkning på de arbeids-oppgavene du har ved skolen på Voss.

Personaldirektøren ved Hordaland fylkeskom-mune oppmuntret oss tillitsvalgte til å ta videre utdanning, jeg fikk ta en del universitets- og høy-skolekurs i den perioden jeg var HTV, med støtte fra fylkeskommunen.

Delta er flinke til å arrangere kurs og gode fore-drag. Nettverkssamlingene synes jeg er utrolig kjekke. Du treffer mange andre tillitsvalgte å disku-tere med. Du fikk reise litt, i og med at samlingene ble holdt både i Hordaland og i Sogn og Fjordane. Jeg har lært mye i forhold til lover og avtaleverk i arbeidslivet, om rettigheter og plikter. Jeg sitter i grunnen igjen med bare positive erfaringer.

Opplevde du at det fikk noen betydning for jobbmulig heter senere?Vel et år etter at jeg kom tilbake som konsulent ved Voss Husflidskule ble det ledig stilling som leder administrasjonen på Voss gymnas. Jeg tror ikke jeg hadde fått den jobben uten all den erfaring jeg fikk som hovedtillitsvalgt, og de kursene jeg fikk muligheter til å ta i den perioden.

– Har bare positive erfaringerMarianne Merkesdal:

– Vervet ga meg muligheterInger Johanne Sætenes

18 | ta del oktober 2015 | deltauka

glimtFRA ÅRETS DELTAUKE

ÅLESUNDPolitikerduell i Ålesund mellom byens to ordførerkandida-ter: Fra venstre ordstyrer Knut Roger Andersen, ordfø-rerkandidat for Høyre, Øystein Tvedt (26), 2. nestleder i Delta, Trond Ellefsen og ordførerkandidat for Ap, Eva Vinje Aurdal (58). Foto: Trond Ellefsen

Første uka i september ble den årvisse Delta-uka arrangert

over hele landet. Formålet er å synliggjøre Delta og yrkes-

gruppene lokalt ovenfor kommuner, folkevalgte og ute på

arbeidsplassene. Delta er opptatt av å bevisstgjøre landets

kommunestyremedlemmer om deres arbeidsgiveransvar.

ÅLESUNDHer tar Anne Berit Støyva Emblem, 9. kandidat for Ap i Ålesund ordet. Foto: Trond Ellefsen

uka

2

2

POLITIKERDEBATTER FLERE STEDERDeltaleder Erik Kollerud har møtt politikere til debatt i på Stiklestad og i Våle. Nestleder Trond Ellefsen møtte ordførerkandidatene iÅlesund. Politisk rådgiver Knut Roger Andersen stilte som debatt-Åleder på Stiklestad, i Ålesund og i Våle. l

Delta opplevde å få godt gjennomslag for sin arbeidsgiverpolitikk. Velg en god sjef» er Deltas slagord for bevisstgjøringskampanjen i for«V -indelse med kommunevalget bbbi - en formel Delta opplever å lykkes godt ed, når Deltauka sammenfaller med et valgår.mmmmmeKommunestyret har ifølge kommuneloven det overordnede arbeidsK -eransvaret for kommunes ansatte. Rådmannen har det utøvende ggggigigiggigiivesvaret på vegne av kommunestyret. På slutten av hver kommuneaananananaaaaansv -reperiode gjennomfører Delta en undersøkelse blant kommunestyststttttttstyyyyyyyyyre -edlemmene om deres holdninger og om arbeidsgiveransvaret. rererememe

19 | ta del november 2014 | deltauka

NESODDENKonserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst og hovedstyremedlem Mette Vilhelmshaugen (t.v.) sammen med Nesodden-ordfører Nina Sandberg (Ap).

VÅLEStort engasjement rundt arbeidsgiverpolitikken i Re

kommune. Her lytter Res ordfører Thorvald Hillestad

(Sp) på et innspill fra Deltaleder Erik Kollerud.

Foto: Hege Heløe

VIL DU SE FLERE BILDER? Gå inn på Facebook og lik tadel.no.

Tekst: Siv M. Bjelland

Lakselv

ammerfestmmerfemmerfeHaa

Alta

omTromsoom

HarstadHH tatadrsrs

rvikNarr

BodoBodoBodoB

Mo

MosjoenSandnandnessjoenandnSaSaSaananS

Namsos

Steinkjer

imTrondTrondTrondheimTrondheim

Molde

AlesundAlesundAlesund

Floro

Gudvangen ehammereLilleeLi

BergenBergenBergenHamar

OslorammmememmenmmeamamDramramD OO

MossonssbergnsTooT

kienSkikiS

ArendalAreAreA

stiansandKristiaKristiaKK

sundEgersEgers

StavangStavangerStavangS

HaugesunHaugesundHaugesundHHa

AgderVest-AgAg

AgderAgdeAust-AgderAgderdRogalandRogalandRoRo

kkTelemarkk

Buskerud

stfoldVeststOstfoldergerg

rshusrsAkersrs

Oslslslosl

ddHordalanddandand

Oppland

kHedmarkk

ordaneSogn OgFjorFjor

dalMore OgOgOgRomsdalOgRomsdal

agSor-Trondelaa

ndelagNord-Trondnd

rdlandNordrd

Troms

Finnmark

1

2

7

5

46

3

3

1

HAUGESUNDDeltatillitsvalgt Elling Allendes på arbeidsplassbesøk i Hauge-sund kommune. Her ved Hemmingstad kultursenter sammen med i midten Jan Sverre Samuelsen (Sam) og til høyre Niels Petter Solberg.

4

20 | ta del desember 2014 | tillitsvalgtrollen20 | ta del juni 2015 | ambulansetjenesten i finnmark

FØRDEFlere nye medlemmer melder seg inn i Delta Førde. Her møter HTV Marit Solheim (i midten) to av de nye, vernepleier Thorhild Tefre (t.v.) og miljøterapeut Hedvig Hovden.

OSLOVel overstått markering på Oslo kemnerkontor: Fra venstre Deltatillitsvalgt ved kemnerkontoret, førstekonsulent Valeria Ilyes og Elisabeth Siem, den nye vararepresentanten i styret. Deltaeffektene de hadde med ble godt mottatt.

STIKLESTADFra venstre: Deltas leder, Erik Kollerud, Tomas Iver Hallem (Sp), Andre Skjelstad (V), Andreas Hjelmstad (H), Per Sandberg (Frp) og debattleder Knut Roger Andersen. Foto: Reidun Flatås

5

6

7

20 | ta del oktober 2015 | deltauka

ØKENDE BEVISSTHET OM ARBEIDSGIVERANSVARET

2015 82 prosent av representantene klar over at de er arbeidsgivere for kommunens ansatte. Det byr at nesten hver femte folkevalgt ikke kjenner til at de er arbeidsgivere.

2011 80 prosent svarer bekreftende på at de vet atde er arbeidsgivere.

2007 ikke flere enn 42 prosent svarer at de vet at de er arbeidsgivere.

2003 57 prosent av representantene til kommune-valget er bevisst sitt arbeidsgiveransvar som folkevalgt.

Antall prosent av representanter som vet at de er arbeidsgivere

100 %

0 %

5742

80 82

2003 2007 2011 2015

annonseA1

3_03

71/0

2.15

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som Delta-medlem en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.

I den politiske gata i Arendal handlet det om alt fra nedsatt

hørsel til svart arbeid. Deltas tillitsvalgte oppfordret alle

som gikk forbi Deltas stand til å velge en god sjef i høst.

reportasje

Både småprat og alvor i Arendal

august: 130 organisasjoner har slått opp telt i Arendal sentrum. Det myldrer av folk mellom teltene. Noen er innbyggere som gjerne vil få med seg hva som skjer, andre er på Arendalsuka for en organi-sasjon, arbeidsplass eller politisk parti.

Det er fjerde gang Arendalsuka arrangeres. Aldri før har det vært så mange arrangementer. Her det sam-funnsdebatter fra morgen til kveld.

Knytter kontakter– Dette er blitt en plass du må være. Her er samarbeidspartnerne våre, og her møter vi mange og knytter kontakter, sier Trond Ellefsen, 2. nestleder i Delta.

I tillegg til å stå på stand, går han på ulike debatter og snakker med folk.

Delta har i år fått plass helt oppe ved rådhuset og kan fange opp de mange som går inn og ut av møter der.

Primus motor for Deltas deltakelse på Arendalsuka, Cathrine Berge, har full kontroll over vaktlister, vaffelrøre og budskapet «Velg en god sjef». Til-litsvalgte fra regionen bytter på å stå på standen. Mange av Deltas yrkesor-ganisasjoner er også på plass i Arendal og er klare til å slå av en prat med dem som går forbi standen.

RekordstortAldri før har sommeren 2015 vist seg så god som de første dagene av Arendals-uka. Sola skinner og folk rusler forbi, prater litt og plukker med seg penner, sukkertøy og andre effekter.

Årets Arendalsuka besto i år av over 350 arrangementer, 200 organisasjoner og 130 stands. Dette er rekordtall for arrangementet.

Viser matomsorg på standKost- og ernæringsforbundet har sammen med Forbrukerrådet dekket et koselig kaffebord med skjøre kopper og friske bær på en felles stand. De retter i år oppmerksomheten mot matomsorg for eldre på sykehjem. De inviterer også

til debattmøte om dette fredag morgen og viser til at åtte av ti mener at god matomsorg bør være en viktig valg-kampsak i kommunevalget.

Sjekker hørselenOgså Deltas yrkesorganisasjon Norsk Audio grafforbund deler sin kompetanse i den politiske gata. Standen til Hørsel-hemmedes Landsforbund tilbyr gratis hørselstest, og køen av interesserte er lang. Audiografene og Delta-medlem-mene Hanne Lotte Kalnæs og Eirin Kristine Jarno-Kristiansen er til daglig audiografer ved Arendal sykehus, men forklarer fra en benk i gågata resultatene av testen for dem som fått hørselen testet.

- Vi informerer også om hva som er skadelig for hørselen og gir informasjon om hva bør gjøre hvis de har hørsels-tap, forteller Kalnæs.

Hun og Audiografforbundet har også et politisk budskap:

- Det bør opprettes audiografstil-linger i kommunene. Det vil gi et bedre tilbud til innbyggerne og gjøre vente-tida på sykehusene kortere, sier hun.

Svart arbeid er en tyvPå nabostanden til Delta gjør Astrid Stokkeland en innsats mot svart arbeid.

– Svart økonomi stjeler fra det offent-lige. Eldreomsorgen kunne for eksempel vært bedre hvis alle betalte skatt. Det jobber vi med å få folk til å forstå og ta konsekvensene av, sier Stokkeland i Samarbeid mot svart økonomi.

23 | ta del oktober 2015 | arendalsuka

På nabostanden til Delta gjorde Astrid Stokkeland en innsats mot svart arbeid.

Tre på Delta-stand: Gro Bengtson fra Norsk Helse sekretærforbund, hovedtilllits-valgt i Haugesund og hovedstyremedlem Tove Bruksås Josefsen og hovedtillitsvalgt i Sandnes og leder i Kontoret, Sonja Smith.

Trine Thorbjørnsen (til venstre) fra Kulturforbundet kom i kontakt med mange ved Deltas stand.Alle foto: Gunhild Lervåg

arendalsuka

Arendalsuka er en arena for ufor-melle møter mellom næringsliv, organisasjoner og politikk. Her knytter Delta kontakter med myndigheter, andre organsiasjoner og folk som stikker innom.

reportasje


Komiker og skribent Shabana Rehman Gaarder

opplever masse engasjement og solidaritet hos de

unge. Hun oppfordrer fag foreningene til å snakke til

de unges hjerter for å få dem med på laget.


FAGFORENINGENE MÅ SNAKKE TIL

hjertene

puben madam reiersen i Arendal var svøpt i Deltas blå banner da Delta ønsket velkommen til debatt om fag-foreningenes utfordringer. Lokalet var fylt til siste sete og vel så det, og stemningen var god.

Debatten på puben Madame Rei-ersen onsdag 17. august i Arendal var blant de aller første under Arendalsuka 2015. Tema for debatten var hva slags rolle fagforeninger skal ha i framtida.

Klassereise– Jeg har skikkelig arbeiderklasse-bakgrunn. Faren min var kjøpmann og kokk. Vi var sju barn i familien. Foreldrene mine delte på oppgavene og sto på, og møtte arbeidskonflikter med humor. De hadde en sterk vilje til klassereise og omstilling. Ingen av dem var fagorganiserte. Jeg skulle ønske at foreldrene mine visste det jeg vet om fagbevegelsen. Faren min døde på jobb som kokk, 52 år gammel, fortalte den norsk-pakistanske komikeren og skribenten Shabana Rehman Gaarder.

Fra sitt eget liv har Shabana Rehman Gaarder erfart at store omstillinger til det bedre er mulig, og at det er viktig å tenke nytt.

– Endringer er mulig innen en gene-rasjon, det har jeg sett i mitt eget liv, sa Shabana Rehman Gaarder.

Unge engasjerteSammen med politiker Thorvald Stoltenberg og Delta-leder Erik Kollerud satt hun i panelet under pub debatten. Deltas politiske rådgiver Knut Roger Andersen ledet debatten.

Delta-lederen er bekymret for fram-tida til den norske arbeidslivsmodellen.

– Fram til nå har vi brukt arbeidslivs-modellen til å møte omstillinger, men færre organiserer seg og arbeidsgivere forsøker å redusere fagforeningers makt.

Kollerud mener at fagbevegelsen må gå i seg selv.

– Vi er litt for tradisjonsbundne og

for lite tøffe til å gjøre de nye tingene. Det må vi gjøre noe med, sa han.

– Vi trenger en sterk fagbevegelse. Men fagbevegelsen må snakke til de nye erfaringene som nye generasjoner har, sa Shabana Rehman Gaarder.

Hun har nettopp besøkt ungdoms-partiene og ser at det er masse enga-sjement og sterk solidaritet hos de unge. Hun opplever også at det er mye engasjement i religiøse fellesskap.

– Se menneskene, se mulighetene selv om menneskene ser litt annerledes ut, oppfordrer hun.

Hun ber folk se etter likheter hos hverandre og gjenkjenne likheter. Da kan gode møter oppstå.

Har det bra nokRehman Gaarder pekte på at en grunn til at mange i dagens samfunn ikke er fagorganiserte, er at de opplever at de har det bra nok.

– For mange i Norge er den store klasse reisen over, men det er mange i verden som trenger å komme opp på et bedre nivå. Klimautfordringen er den største utfordringen nå. Fagforeninger må også sette klimaproblemene høyere, sa Erik Kollerud.

Viktig samarbeidThorvald Stoltenberg understreker at trepartssamarbeidet er viktig og at mange fortsatt kommer til Norge for å lære hvordan det fungerer.

Han opplever nå at samarbeidet mellom stat, arbeidsgivere og arbeids-takere svekkes.

– Når trepartssamarbeidet svekkes, blir fagforeningene svakere. Slik blir en viktig stemme svekket, sa han.

Stoltenberg understreker at vi må holde fast ved håpet.

– Uten håpet når vi aldri våre mål.Etter debatten var det konsert med

Ole Paus.


Thorvald Stoltenberg, Shabana Rehman Gaarder og Erik Kollerud diskuterte hvor-dan fagforeningene kan bidra til gode omstillinger i samfunnet. Debatten på puben Madame Reiersen i Arendal ble ledet av Knut Roger Andersen. Foto: Gunhild Lervåg

Mange av Deltas tillitsvalgte hadde tatt turen til debatten i Arendal og sto på stand utover uka. Foto: Gunhild Lervåg

To glade arrangører rett før debatten skal starte. Rådgiver i Delta, Odd Sverre Aasbø, og hovedtillitsvalgt i Delta i Arendal, Cathrine Berge. Foto: Gunhild Lervåg


reportasje

26 | ta del oktober 2015 | nettverk

– Kommunisér bedre og unngå trøbbel

OM KONFLIKTHÅNDTERING I KREVENDE SITUASJONER

– Eg e sånn passelig interessert i fotball, sier Svein Oddvar Moen. Når han ser fotball-kamper er det ikke for å slappe av, men som forberedelse til jobb. – Dere har sikkert større konflikter enn oss, for oss handler det bare om fotball, sier Svein Oddvar Moen.Foto: Siv M. Bjelland

nettverk fylke nettverk sørvest i haugesund

— Jeg er den første til å innrømme at jeg er et menneske og kan gjøre feil

svein oddvar moen


i jobben fifa/uefa-dommer Svein Oddvar Moen er mest kjent for møter han noen av verdens mest profilerte kranglefanter – de store fotball stjernene – Cristiano Ronaldo (Real Madrid), Zlatan Ibrahimovic (Paris Saint-Germain) og Lionel Messi (FC Barcelona). Flere av dem kjent for sine harde utfall mot dommere. De to sistnevnte hadde Moen som dommer i Champions League-kampen mellom Barcelona og Paris Saint- Germain 15. april i år (3-1).

Han ble tatt godt imot av de tillits-valgte i Nettverk Sørvest som møttes til faglig påfyll og sosialt samvær i Hau-gesund på forsommeren. Moen snakket om kommunikasjon og konflikthåndte-ring i krevende situasjoner.

– Noen folk lager trøbbel og er bare ute etter å gi motstand. Hvordan møte dem? Hvordan skal jeg kommunisere med dem?

På fotballbanen i internasjonale topp-kamper er det titusenvis av mennesker på tribunen, på de største arenaene opp mot 90.000. Nesten like mange som i kommunene på Haugalandet (Karmøy, Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira og Vin-dafjord) til sammen.

Støynivået er høyt. Det er umulig å snakke sammen.

– Publikum er kritisk, spillerne er ikke innstilt på å gjøre det enkelt for oss. Det gjør noe med oss, sier Moen.

Evne til å beholde roen er hans styrke, mener han selv. Valget om å satse som dommer kom da han var 18 år, andre års junior og dømte kamper på høyere nivå enn han selv spilte.

Rolig og godt forberedtLikhetene mellom fotballdømming på toppnivå og forhandlinger med arbeids-giver er flere: I begge situasjoner gjelder det å beholde roen og å du har mye å vinne på å være godt forberedt – også i forhold til å takle det uventede.

Moens dommerteam består av seks personer. Mange av egenskapene han får bruk for som ambulansearbeider, er også nyttige i jobben som internasjonal toppdommer i fotball.

Menneskelig sviktMoen og hans dommerteam var i hardt vær i mai i år, da det som i ettertid helt klart var en offside ble oversett i semi-finalen i en europaliga-kamp mellom

italienske Napoli og ukrainske Dnipro. Resultatet var at bortelaget fikk god-kjent et avgjørende mål.

– Jeg er den første til å innrømme at jeg er et menneske og kan gjøre feil, sier Moen.

Må vite alt om alle– Tenker dere på kommunikasjon før dere går inn i et møte, spør Moen?

– Det skal ikke være noen tilfeldig-heter når vi dømmer en kamp. Vi må vite alt om alle. Vi skal jo snakke med hverandre, ikke mot hverandre, sier han.

– Noen spillere trenger et smil, noen trenger en bekreftelse. Andre ganger er arroganse og null kommunikasjon eneste mulighet.

En av verdens mest beryktede fotballspillere, Diego Costa (FC Chelsea), er blant spillerne Moen møter på jobb som FIFA/UEFA-dommer. Costas aggres-sivitet bringer ham stadig i konfliktsitua-sjoner dommere må rydde opp i. Han har flere ganger blitt utestengt fra viktige kamper.

– En spiller som Diego Costa er bare ute etter å lage trøbbel. Han kan knekke oss. Han kan ødelegge karrieren min, hvis han vil. Jeg må klare å kommuni-sere med ham. Dere møter også noen som bare gir dere motstand.

Flere av Moens ambulansekollegaer sitter i salen, blant dem foretaks-

HAUGESUND: God forberedelse er en nøkkel faktor,

mener topp dommer Svein Oddvar Moen. Han klarer

ikke alltid å følge sine egne råd for god kommunikasjon.

¡ Siv M. Bjelland Ç Haugesund

reportasje

norske fotballdommere i toppen

Norge er en middelmådig fotball nasjon på spillernivå, men fot-balldommerne fra Norge er mye nærmere toppen av fotballen enn spillerne. Norske dommere er kjent for å være rak rygget, modige og ubestikkelige. Svein Oddvar Moen er en av Norges topp-utøvere internasjonalt på sitt felt, som fotballdommer for FIFA (Det internasjonale fotballforbundet) og UEFA (Det europeiske fotballforbundet). KILDE: TV2.NO

TID FOR SELFIE: Oddvar Moen omringet av fra venstre hovedtillitsvalgt og hovedstyremedlem Tove Bruksås Josefsen (Haugesund), hovedtillitsvalgt Wendy Kværnøy Nilsen (Karmøy) og hovedtillitsvalgt i Grimstad, Mona Lill Elvebakk (t.h.). Foto: Siv M. Bjelland

— Se for dere denne stillingsannonsen: Fotballdommer søkes. Du skal ta avgjørelser når du har mer enn 80 prosent av maks puls, du må løpe mer enn spillere som er 10-15 år yngre enn deg og alltid ta avgjørelser mens du løper. Avgjørelsene skal tas på et tidels sekund, uten å konsultere andre. Du må ikke tenke på at sekunder etter avgjørelsen din vurderer et tusentalls tv-seere hendelsen fra alle mulige synsvinkler.

svein oddvar moen, fifa/uefa-dommer, ambulansearbeider i helse fonna og delta-medlem

1. Samhold

2. Ærlighet

3. Forventninger

4. Klart tilpassede arbeidsoppgaver

5. Rolle i teamet

6. Gjøre hverandre gode

7. Ingen er større enn andre

8. Felles mål

9. Alle bidrar med det de kan best

MOENS 9 BUD

THEN

OUNPROJE

CT.NO/ G

UILLAUME K

ASTANJE

S BOUYU

Q

reportasje


tillitsvalgt i Helse Fonna, Oddvin Næsse. Men det store flertallet blant de rundt 70 personene i salen er av det minst fotballinteresserte kjønn, kvinner.

– Er det noen her som er interessert i fotball, spør han.

– Nei, er svaret som runger klart mest.

Når en gruppe damer flokker seg rundt Moen i pausen er det ikke for å prate fotball. De står i kø for å ta selfie/sjølvie sammen med den kjekke, unge haugesunderen.

nettverk fylke nettverk sørvest i haugesund

FANTASTISK LAG-

INNSATS: Ikke bare

bare når to personer

skal kaste én ball

samtidig. Delta-

tillitsvalgt i Hauge-

sund Elling Allendes

og hovedtillitsvalgt

i Krisiansand, Åse

Birkrem klinket til

med et kanonkast.

Legg merke til misun-

nelige blikk fra det

konkurrerende laget

til venstre i bildet.

Alle foto: Siv M. BjellandHovedtillitsvalgttrekløver ved Haraldsstøtten: Fra venstre Cathrine Berge (Arendal), Tove Bruksås Josefsen (Haugesund) og Wendy Kværnøy Nilsen (Karmøy).

Stedet er oppkalt etter en av Norges mektige høvdinger på Harald Hårfagres tid, Ravnafloke, som regnes som den første vikingen som bosatte seg på Island. Han skal ha vært den som gav saga-øya navnet Island. Han kom fra Sveio, fra Smørsund som er ved innløpet til Viksefjorden. Båtreisen hans mot Island startet fra Ryvardsneset, utenfor Hauge-sund, hvor aktivitetssenteret holder til.

Historien om Ramnafloke er opprinnelig fortalt i «Landnåmåbok», funnet på Island og langt eldre enn den mer kjente «Snorre». Slik starter fortellingen:

«Om lag år 890 drog Flòke Vilgjerddson frå garden Smørsund i vesterveg for å finna Snøland. Flòke, som seinare har fått navmnet Ramnaflòke, låg på Ryvardsneset i påvente av seglingsbør. Her fanga han tre ramnar som han skulle bruke til å finna land med. Flòke held så eit stort blot for å trolla kraft i ramnane. Deretter bygde han ein varde på Ryvardsneset, før dei la i veg mot vest».

RavnaflokePå nettverket i region Sørvest sto

fellesskap, mestring og motivasjon på

programmet. Evnen til kommunikasjon

og samarbeid ble testet på uhøy tidelig

vis i hinderløypene på aktivitetssenteret

Ravnafloke utenfor Haugesund.

I vikingenes fotspor

INSTRUKSJONER FØR START: Her presenteres dagens opplegg. Andre nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen (til venstre) følger nøye med.INSSTRUKSJONER FØR START: Her presenteres dagens opplegg


nettverk fylke nettverkssamling region sørvest

på net t verket for Hedmark og Oppland i juni holdt rådgiver Oddvar Bakken (70) sin siste forelesning som Delta-ansatt. Den kunnskapssterke veteranen med over 40 år bak seg i Delta ga gode råd om det aktuelle temaet: «Omstilling og nedbemanning – praktisk trening». Han tok også for seg årets lønnsoppgjør og om endrin-gene i arbeidsmiljøloven.

– Lønnsvinnere– Ansatte i kommunene er årets lønnsvinnere. Grunnbeløpet i folke-trygden er gått opp mer i prosent enn

lønnsoppgjøret, noe som gir mer kroner i lønn, sa Bakken og viste eksempler på hvordan det nye lønnssystemet i KS slår ut avhengig av garantilønn, ansiennitets tillegg og lokale tillegg. Lønnssystemet skal gi jevnere lønns-utvikling.

– Se i tariffavtalen din, presiserte han.

Oddvar Bakken har hatt styreverv i KFL, vært ansatt i KFO og Delta, tillits-valgt for ansatte og regionleder for Hedmark og Oppland. Han har bidratt til å bygge organisasjonen. Regionleder nå, Geir Ove Mittet, uttrykte tydelig hvor mye han har lært av sin kollega.

Mittet tok seg av bolken politiske føringer og lokal virkelighet. De tillits-valgte benyttet sjansen til å si hva de var fornøyd og misfornøyd med. Mange ga tydelig uttrykk for at de ønsket seg almanakk med faglig innhold som før til neste år.

I Delta samles tillitsvalgte i kommuner,

fylkes kommuner og fra helsesektoren

jevnlig til politisk verksted.

– Sjekk lønna di i tariffavtalen, oppfordrer fagforeningsveteranen fra Lillehammer, Oddvar Bakken.


Faglig påfyll på Stor mønstring av tillitsvalgte fra Hedmark og Oppland på Furnes i juni i år. Alle foto: Audun Hopland

nettverk fylke nettverk innlandet

— Fortsett arbeidet med «rett person på rett plass»

roger bekkevold

— Spennende å flagge Delta på egen arbeids-plass

asle hovdal

asle hovdalRådgiver i Nav Gjøvik. Plasstillitsvalgt.

Medlem siden Vernepleierforbundet gikk fra KFL til Felles-organisasjonen på 1980-tallet.

– Jeg ønsket å fortsette i KFL/KFO som var navnet da. Uavhengighet er stikkord for hvorfor jeg vil være med i Delta. Jeg er nå veldig glad for at Delta etablerer en egen gruppe for vernepleiere!

– Det er veldig spennende å være tillitsvalgt – hele tiden mye å lære og veldig godt miljø. Opplæringskurs og nettverks-kurs er meget bra. Så er det spennende å flagge Delta på egen arbeidsplass.

– Først og fremst fagforeningssaker, slik som arbeids-miljøforhold og lønn. Men, det er også svært viktig med profesjonsa vklaringer og fag, bruker/pasientforhold og gene-relt omkring ulike samfunnsengasjement.

roger bekkevold: Hovedtillitsvalgt i Delta Ringsaker

- Grunnen til at jeg meldte meg inn var at Delta Ringsaker hadde stand på min arbeidsplass. De på standen ga meg en god innføring i Deltas fordeler.

– Tillitsvervet er veldig spennende. Da får man en unik mulighet til å se hva som rører seg i kommunen. Vervet gir mulighet til å påvirke beslutninger i virksomheten. Konflikt-håndteringer, forhandlinger, møter og samtaler er noe av det vi fyller dagene med. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Nettverkene for oss tillitsvalgte er et positiv bidrag til å gi oss faglig påfyll, høste erfaringer i fra andre og knytte viktige bånd mellom tillitsvalgte.

– Delta må fortsette sitt viktige arbeide med å få rett person på rett plass. Altfor mange får ikke brukt den kom-petansen de innehar.

Delta må arbeide for at medlemmene skal gis en grunn-leggende økonomisk trygghet i et arbeidsliv i konstant end-ring. Delta må fortsatt være tydelige på hvor viktig det er å være organisert – «Sammen er DU sikker».

To tillitsvalgte forteller om da de ble medlemmer

i Delta, om det å være tillitsvalgt og om hva de synes

bør være det viktigste for Delta.


¡ Audun Hopland Ç Lillehammer nettverk

SPENNENDE Å VÆRE TILLITSVALGT

reportasje

32 | ta del oktober 2015 | medlemstur

Jotunheimen viste seg på sitt aller beste da Delta i Lom,

Vågå og Sel arrangerte fjelltur i sommer. – Vi var 19 på tur,

tjue til middag, forteller primus motor, hovedtillitsvalgt

for Delta i Sel, Reidar Sanden, til Ta del.

Tok medlemmene

Deltafolk på tur: Fjelling på sitt beste.Foto: Takk til turdeltakerne for lån av private bilder

alle tok tidlig på dagen båten på Gjende inn til Memurubu. Derfra kunne de velge blant gode alternativer: Besseggen til Gjendesheim, langs vannet (Gjende) til Gjendesheim, Bukkelægret til Gjendebu eller være i Memurubu. Tre stykker gikk Bukkelægret. Tre var i Memurubu og tok båt tilbake til Gjendebu. Tretten gikk langs vannet.

Tøffere enn det høres utSanden forteller at de som gikk langs vannet tilbake til Gjendesheim, en tøffere tur enn det høres ut til, som byr på mye opp og ned i bratt og steinete terreng, men også på noen luftige plasser. De tre som gikk Bukkelægret fikk mest høyde og flest topper.

Reidar Sanden forteller at han i sam-arbeid med Delta Vågå prøver å variere arrangementer for å treffe flere sine interesser. De siste årene har de fått til rafting i Sjoa, leirdueskyting, bowling, revy på Rudi Gard og matkveld hos Arne Brimi på Vianvang. Helaften hos Brimi i fjor samlet 70 Delta-medlemmer.

Aktiv i nærområdetReidar Sanden samarbeider tett med hovedtillitsvalgt i Vågå, Gro Aateigen, som ikke kunne være med på fjellturen.

Reidar Sanden er også medlem i Delta sitt representantskap. Han for-teller at han er glad i nye opplevelser, liker fjellturer og å være ute sammen med familien på fritiden, gjerne med ryggsekk, termos og fiskestang.

– Aktiviteter i nærområdet er viktige, sier han.

¡ Audun Hopland

reportasje

33 | ta del oktober 2015 | medlemstur

til fjells

34 | ta del oktober 2015 | kommentar

andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

frisparkAndreas Hompland

Ansvaret ligg ein annan stad

Eit framtidig scenario

der all produksjon av

velferdstenester i kommunal

regi er avvikla.

KOMMUNEN har frihetsgrader i kva for oppgaver den tar ta på seg. Det har med politiske verdiar og økonomiske musklar å gjera. Men på heilt grunnleggande område er det eit lov-pålagt kommunalt ansvar for å yta tenester til innbyggarane. Det er ei kommunal oppgave å styra tilgangen, prioritera og fordela tenestene etter faste kriteriar og ein dose lokalt skjønn. Men kommunen er ikkje pålagt å produsera og utføra tenestene sjøl. Dei kan settast ut til andre - til kommunale og interkommunale føretak, til frivillige og ikkje-kommer-sielle organisasjonar, eller til private bedrifter. Av og til på kontrakt, men oftare etter anbod der andre tilbydarar er i direkte konkurranse med kommunale etatar. Dette er stadig meir vanlig når det gjeld tekniske tenester, men ikkje for primære velferdstenester til barn, eldre og pleietrengande. Så langt er det få bestemødrer som er sett ut på anbod, som det heiter i retorikken mot utviklinga.

DET TE SYSTEMET er i ombygging på fleire måtar. Det er ei politisk villa endring som skal gje brukarane større valfridom og spara kommunane for utgifter.

At det er billigare å driva privat enn kommunalt, bygger på ein føresetnad om at privat verksemd er mest effektiv fordi det kommunale kostnadsmedvitet er for dårlig. Konkur-ranse er av det gode fordi det pressar fram den beste og mest rasjonelle organiseringa. Den som satsar sine eigne pengar

Illustrasjon: Hallvard Skauge

på å driva eit firma, er meir påpasselig med utgiftene enn den som kan forlita seg på offentlige pengar.

Den andre sida av dette er at dersom pengane til omsorg og pleie ikkje går om kommunale kasser, men følgjer brukaren etter faste takstar, står den enkelte i prinsippet fritt til å velja mellom kommunale og diverse private tilbydarar. På vilkår av at det finnest private tilbod, sjølsagt, og det kan vera mulig i mye større kommunar med god og robust tilgang på kvalifiserte folk som vågar å satsa.

EIN K AN TENK A SEG ei omlegging av statlige finansiering som gjer «penger følger bruker» til det normale. Folk flest avgjer sjøl kor dei vil kjøpa tenestene, og det er dei kommunale tilboda som taper. Men ein kan også tenka seg at alle desse frie vala som ei plage for folk flest. Det blir for tidkrevjande å

setta seg inn i og samanlikna tilbod, og heile tida må ein leva i uvisse om ein har valt det rette - for seg sjøl, for sine barn eller for gamle mor. Det er heller ikkje trulig at det vil fløyma over av små, private og veltilpassa tilbod. Det er like sannsynlig at dei som tar over, er store og ugjennomtrengelige velferdskonsern med tilnærma monopol, og der bemanning, kvalifikasjonar og forteneste er forretningshemmeligheter.

Eit alternativ er at kommunen sluttar å produsera tenester, men finsliper seg i rollen som bestillar av privat produserte tenester og nyttar si marknadsmakt som storinnkjøpar av tenester, på vegne av brukarane. Då får den enkelte meir velferd for trygdepengar og skattepengar enn om hen skulle handla i marknaden på eiga hand.

DET KLASSISKE ORDTAKET seier at det er det same kva for farge katten har, bare den fangar mus. Og tilsvarande: Det er vel det same kven som produserer og leverer, for det avgjerande må vera at dei som treng og har krav på tenes-tene, er godt nøgde?

Kanskje det, men som reindyrka bestillar, blir resultatet ein kommune utan førstelinjeteneste og utan personalansvar, dominert av konsulentar, juristar og andre med spesialkom-petanse i forhandlingar og kontraktrett. Som arbeidsgjevar og organ for lokalt folkestyre kan dei koma seg unna mye kritikk og misnøye når dei har skuva ansvaret frå seg.

Illustrasjon: Hallvard Skauge

— Brukarane får fridom til å velja og kommunen sparer pengar.

35 | ta del oktober 2015 | kommentar

36 | ta del oktober 2015 | delta direkte

ekspertrådDelta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs-og servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

unn viken rådgiver i delta direkte

Rettigheter ved sykdom i ferien

berit tar kontakt med spørsmål om erstatning av ferie. Hun har avviklet ferie tre uker i juli, og i alle disse tre ukene var det sykdom i familien. Hennes eldste datter i slutten av tenårene ble innlagt på sykehus etter en trafikk ulykke, og den planlagte ferieturen hun og mannen skulle ha ble avlyst. Ulykken var ganske alvorlig, og situasjonen var uavklart den første tiden. Berit var derfor nesten sammen hengende på sykehuset den første uken, og hver dag resten av ferien.

Disse tre ukene var en strevsom periode, og da hun skulle starte på jobb igjen var hun ganske utslitt. Hennes leder sier at hun ikke kan få ferien erstattet. Hun får heller ikke velferdspermisjon som erstatning for tapte feriedager. Dette synes hun er ille, og stiller spørsmål om arbeidsgiver virkelig kan gjøre dette.

Hadde Berit selv blitt sykemeldt i denne perioden, kunne hun krevd ferien erstattet. Dette gjelder ikke ved andres sykdom. Ferien regnes som avviklet, selv om Berit ikke føler at hun har hatt rekreasjon og avslapping slik som ferien egentlig skal være.

Velferdspermisjon kan ikke brukes samtidig som man har ferie. Dette kunne hun søkt om hvis hun var i jobb. Det er ingen rettighet som hun i etterkant kan benytte som erstat-ning for det hun føler som tapte feriedager.

Hadde Berit selv vært helt arbeidsufør en eller flere dager i løpet av ferien, kunne hun krevd et tilsvarende antall virke-dager ferie ble utsatt. Erstatning av tapt av egen sykdom må dokumenteres med sykemelding fra lege.

— Erstatning av ferie gjelder kun ved egen sykdom, ikke syke barn, familiemedlemmer eller eventuelt dødsfall i familien.

uker. Arbeidstilsynet kan nå i særlige tilfeller tillate overtids-arbeid inntil 25 timer i løpet av en uke. I søknaden skal det være referat fra drøftinger med tillitsvalgte, og det skal også her legges særlig vekt på hensynet til arbeidstaker helse og velferd. Det er også innført en øvre maksgrense for samlet arbeidstid på 69 timer per uke der gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og bruk av overtid kombineres.

Er det behov for helgearbeid er hovedregelen fremdeles at arbeidstaker som har jobbet søndag eller helgedag, skal ha neste søndag eller helgedag fri. En arbeidstidsordning som gir arbeidstaker i gjennomsnitt arbeidsfri annenhver av disse dagene over en periode på 26 uker kan avtales. Ved slik avtale er det nå krav om at det ukentlig fridøgn minst hver fjerde uke skal falle på søndag eller helgedag, mot tidligere hver tredje.

For beredskapsvakt er ny hovedregel at minimum 1/7 del av vakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden, mot tidligere 1/5. Graden av belastning i vaktordningen skal være avgjørende. Det vil fremdeles være mulig å avtale annen beregningsmåte med de tillitsvalgte, og hovedregelen i flere av Deltas tariffavtaler om 1/5 vil fortsatt gjelde. Arbeids-tilsynet får utvidet adgang til å overprøve beregningen der den fremstår som «urimelig».

Se delta.no for mer utfyllende informasjon.

1. juli ble det innført flere endringer i arbeidsmiljø-lovens bestemmelser om arbeidstid. Jobber du i turnus, vil dette kunne få betydning for din arbeidshverdag. Her kan du lese om noen av de viktigste endringene.

Det viktig å være klar over at de ytre rammene for almin-nelig arbeidstid, overtid og søndagsarbeid er uendret, og det er ikke mulig å jobbe mer i løpet av et år enn tidligere. De nye reglene åpner for større daglig og ukentlig konsentrasjon av arbeidstiden, mot tilsvarende mindre arbeid i andre perioder. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan nå avtale vakter på inntil 10 timer i løpet av 24 timer, mens arbeidsgiver og tillitsvalgte kan inngå avtale om vakter på inntil 12,5 timer. Grensen på 48 timers arbeid i løpet av en uke er som før, men denne kan nå gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, både gjennom avtale med tillitsvalgte og med den enkelte arbeids-taker. Arbeidstiden kan likevel ikke være mer enn 50 timer i en enkelt uke ved individuell avtale, og 54 timer gjennom avtale med tillitsvalgte. Ved avtale om vakter som overstiger 10 timer, skal det etter de nye bestemmelsene legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Det er gjort færre endringer i overtidsgrensene enn hva regjeringen opprinnelig foreslo. Grensene for hvor mye overtid som kan avtales med tillitsvalgte er nå utvidet til 20 timer i løpet av en uke og 50 timer i fire sammenhengende


Arbeidstidsendringer for turnusansatte

— Ved avtale om arbeidstid på over 10 timer skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

37 | ta del oktober 2015 | arbeidsliv

merete nordheim morken Spesialrådgiver i arbeidslivs-avdelingen i Delta


sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud

38 | ta del oktober 2015 | likestilling og diskriminering

Uttrykke kjønns identitet gjennom klær på arbeidsplassen

— Jeg anser meg selv som kvinne, selv om jeg er født mann.

det har oppståt t et problem på arbeids-plassen. Jeg anser meg selv som kvinne selv om

jeg er født mann. Jeg har derfor sagt til arbeidsgiveren min at jeg ønsker å uttrykke min kjønnsidentitet også på arbeidsplassen, blant annet gjennom klær. Arbeidsgiveren min lar meg imidlertid ikke komme på jobb som kvinne. De vil ikke gi en begrunnelse for dette. Jeg frykter at det vil få konsekvenser for meg på arbeidsplassen dersom jeg kler meg som en kvinne. Er dette diskriminering?

basert på dine opplysninger i saken, er ombudets foreløpige vurdering at du blir dårligere

behandlet etter diskrimineringsloven om seksuell orien-tering når arbeidsgiver nekter å la deg uttrykke ditt kjønn på arbeidsplassen. Det følger av denne loven paragraf 5 at det er forbudt med diskriminering (usaklig forskjells behandling) av noen på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, jf. paragraf 5. Denne behandlingen kan i unntakstilfeller være tillatt etter paragraf 6. Det avgjørende i denne sammenheng er om arbeidsgiver har en saklig og nødvendig begrunnelse for hvorfor du ikke kan uttrykke din kjønnsidentitet og om behandlingen av deg er uforholds-messig inngripende, etter unntaksadgangen. Du opplyser at arbeidsgiver ikke vil begrunne hvorfor du ikke kan kle deg som du ønsker. Det er derfor vanskelig for ombudet å gi en mer konkret veiledning til deg enn dette. Ombudet kan vurdere om du har blitt diskriminert. I en slik vurdering innheter vi opplysninger fra begge partene i saken. Etter at vi har mottatt nok informasjon i saken, konkluderer vi med om det har skjedd brudd på loven eller ikke. Vi anbefaler imidlertid at du kontakter arbeidsgiver på nytt, eventuelt med bistand fra tillitsvalgte, og viser til at denne typen forskjells behandling kan være ulovlig. Du må gjerne vise dette brevet til arbeidsgiver.


Vær obs ved søknad om uførepensjon

kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— Hvis du inn-vilges uførepensjon fra KLP, uten tilsvarende ytelser fra NAV, kan de nye reglene føre til tap i framtidig pensjon.

39 | ta del oktober 2015 | pensjon

hvis du må slut te eller trappe ned på grunn av sykdom kan du søke om uførepensjon fra

KLP hvis sykdommen har ført til at du har tapt minst 20 prosent av din inntektsevne. Du kan søke om dette fra den dagen syke-pengene opphører. Hvis vi ser at du fyller kravet til uføreytelser fra folketrygden vil vi be deg å søke NAV om det også.

Hvis du innvilges uførepensjon fra KLP, uten tilsvarende ytelser fra NAV, kan de nye reglene føre til tap i framtidig pensjon, hvis det går mange år med slik pensjon. Det vil da bare være den reduserte inntekten din som teller med som pensjonsgivende i folketrygden. Mener du og legen din at du har krav på Arbeids-avklaringspenger eller uføretrygd fra NAV kan det derfor være en liten felle å søke om 40 prosent uførepensjon fra KLP, bare for å slippe å søke om uføreytelser fra NAV.

jeg har det siste året vært sykmeldt i lengre perioder på grunn av diverse helse pro-blemer, som jeg nå ser at ikke går over. Jeg ønsker

å fortsette å jobbe så mye som mulig, men ser at jeg ikke klarer å fortsette i full jobb. Kan jeg da søke om 40 prosent uførepensjon fra dere, og slippe å søke NAV?

Returadresse:Ta del, Delta, Postboks 4534896 Grimstad

Få TARA rett hjem!

SMS TARABS til 2012Etter at du har mottatt de rabatterte utgavene av Tara, kan du når som helst gi beskjed dersom du ikke ønsker flere magasiner tilsendt. Tara kommer ut 18 ganger i året.

Tilbudet gjelder ikke i utlandet. Tara forbeholder seg retten til å godkjenne ordren. Kundeservice finner du på www.tara.no / tlf 23 06 87 48.

+ Skjerf fra BeckSöndergaardFÅ 3 UTGAVER AV TARA

DET LØNNER SEG Å VÆRE ABONNENT!

Som abonnent får du Tara gratis på mobil og nettbrett,

samt unike rabatter og eksklusive invitasjoner!

+KUN

119,-*TOTALVERDI

621,-

SKJERF FRA BECKSÖNDERGAARD Nydelige skjerf fra BeckSöndergaard i modellen O Les Feuilles. Skjerfet er i 100 % bomull og måler 200 x 110 cm. VERDI: 399,-

ta del 3/2015

Documents